Note 1

Generelle regnskapsprinsipper

Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er satt opp i henhold til regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Utlån er vurdert i henhold til utlånsforskriften med utgangspunkt i IAS 39.

Forskriften om årsregnskap for banker er endret vedrørende føring av pensjonskostnader og forpliktelser, men pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser innregnes i samsvar med IAS 19. IAS 19 tillater ikke korridormetoden brukt for regnskapsføring av aktuarielle gevinster og tap. Aktuarielle gevinster og tap bokføres direkte mot egenkapitalen i den perioden de oppstår. For øvrig er hoveddelen av bankens pensjonskostnader basert på innskuddspensjon, jf. note 8 og nedenfor.

Banken gikk i 2016 over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for alle ansatte som hadde ytelsespensjon, med unntak av noen få langtidssykemeldte som fortsatt har ytelsespensjon. Dette medførte tilbakeføring og inntektsføring av tidligere påløpte pensjonsforpliktelser i 2016, mens aktuarielle tap ble ført mot bankens egenkapital.

Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Generelt kan det likevel opplyses at som virkelig verdi er observerbar markedsverdi benyttet. Gjeldsposter er oppført med pålydende verdi.

Alle tall er oppgitt i 1.000 kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet.

1.a. Valuta – valutaomregningsregler – valutarisiko

Bankens virksomhet på valutaområdet er begrenset til ordinær betalingsformidling og garantier overfor kunders valutalån. Banken har heller ikke andre fordringer eller gjeld i utenlandsk valuta, utover en liten kontantkasse og enkelte mindre uavregnede beløp relatert til ordinær betalingsformidling overfor utlandet. Beholdninger, fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret. Valutarisikoen pr. årsskiftet og gjennom året regnes som ubetydelig. Vedrørende garantier overfor långiver for valutalån til bankens kunder vises det til note 9.d. Kurssvingninger på valuta representerer en risiko for våre kunder, men banken har tatt høyde for dette i kundeavtalene og i tapsvurderingene for de av kundene hvor kursutviklingen har gitt negative utslag.

Løpende inntekter og utgifter i valuta er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppstod. Netto urealiserte gevinster eller tap er resultatført.

1.b. Finansielle instrumenter – finansielle derivater – rente- og valutainstrumenter. Handelsportefølje

Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater.

Finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, obligasjoner og sertifikater, samt andre pengemarkedsinstrumenter.  Banken skal i henhold til vedtatt policy ikke involvere seg i andre finansielle derivater enn eventuelt renteswapper for å redusere bankens renterisiko. Prinsippene for å klassifisere finansielle instrumenter som markedsbaserte finansielle omløpsmidler er basert på to forhold:

  • Intensjonen med anskaffelse må være kortsiktig eie (trading-virksomhet)
  • Posten må kunne omsettes i et marked (børs) som gjør trading-aktivitet mulig. Pr. 31.12.2018 er ingen del av bankens finansielle omløpsmidler vurdert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler/ handelsportefølje. Notekravene for utlån og finansielle instrumenter følger IFRS 7, men vurderingsreglene følger fortsatt norsk regnskapslov og årsregnskapsforskriften. Utlånene vurderes i henhold til IAS 39, og bokført verdi (amortisert kost) antas å være tilnærmet lik virkelig verdi. Det samme vurderes å gjelde også for bankens beholdning av fastrentelån, idet rentebindingstiden på disse er relativ kort, i snitt 14,5 måneder. Volumene er dessuten små, ca. 359 millioner kroner. Ellers er det i de aktuelle noter gitt opplysninger om virkelig verdi (markedsverdi) i den grad disse er tilgjengelige. Det er ikke foretatt egne beregninger av virkelig verdi for noen finansielle eiendeler, idet bokført verdi for andre finansielle eiendeler i hovedsak antas å stemme godt med virkelig verdi.

1.c. Periodisering – Inntektsføring/ kostnadsføring

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader.

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.

Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.

Utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år dette mottas.

Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån, periodiseres i tråd med retningslinjer fra Finanstilsynet. I tråd med bankens prising av gebyrer, samt med endringene i reglene for når gebyrene skal periodiseres, utgjør periodiserte gebyrer pr. 1.1. 2018 og 31.12.2018 kr. 0.

1.d. Leasing- / factoringavtaler

Banken har i 2018 hatt to leasing avtaler. Avtalene omfatter kopieringsmaskiner/ skrivere samt mobiltelefoner og løper med en årlig leie på 556, mot 419 i 2017.

1.e. Sikring

Banken anvender renteswapper som ikke inngår i balansen for å styre bankens renterisiko på fastrenteinnlån.

Sikringsforretninger har til formål å nøytralisere en eksisterende eller forventet renterisiko. Det stilles derfor krav om at det foreligger en høy grad av omvendt samvariasjon i verdiendring mellom et sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Sikringsinstrumentets løpende verdiendringer regnskapsføres ikke mens sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen.